NESTE TEMA
Kostholds-
endringer
Kumelkfritt kosthold
– praktiske tips
Hva betyr det for deg og familien din at barnet ditt er allergisk mot kumelk?
Hvis barnet ditt har fått diagnosen melkeallergi, kreves det en del endringer i hverdagen. Barnet kan ikke spise mat som inneholder melk fra ku, geit eller sau, som ost, yoghurt eller saus.
Hvis du ammer, kan det hende at du også må kutte ut melkeprodukter, men snakk med helsepersonell først. For å være sikker på at barnet ikke får i seg melk, er det viktig at du lærer hvordan du skal kjenne igjen melkeprodukter på etiketten til matvarer du bruker.
Hvis du ikke ammer, finnes det spesialnæringer som kan erstatte morsmelken, og som gir barnet ditt alle nødvendige næringsstoffer. Her kan du søke råd hos en klinisk ernæringsfysiolog eller hos legen.
Slik begynner dere med fast føde når barnet er allergisk mot melk:
Barn med KMPA skal introduseres til fast føde på samme måte som andre barn. Du bør begynne med fast føde når du føler at barnet er klar for det, ofte rundt seks måneders alder, men ikke før fire måneders alder.
Vanlige tegn på at barnet er klar for å spise fast føde, er at det holder hodet stabilt oppe, klarer å sitte oppreist og viser interesse for mat, f.eks. ved å plukke den opp, putte den i munnen og svelge den heller enn å spytte den ut igjen (kilde: Mattilsynet 2021).
Hva slags mat bør
jeg begynne med?
Hva slags mat kan jeg gi et barn med melkeallergi?
Når barnet skal begynne med fast føde, er konsistensen på maten viktig. Den første faste føden bør ha en glatt og jevn konsistens (f.eks. som yoghurt).
Når barnet har spist fast føde en liten stund og er over seks måneder, kan du justere konsistensen til most med litt klumper. I tabellen nedenfor ser du noen eksempler.
4–6 md. | > 6 md. | |
Tekstur | Glatte pureer/moser (glatt grøt eller fruktmos) | Godt most mat, mykere og mer klumpete mat og mykere fingermat (f.eks. biter av kokt gulrot eller pasta) |
Grønnsaker | Rotgrønnsaker, f.eks. gulrot, kålrot, søtpotet, pastinakk, gresskar, potet, brokkoli, aspargesbønner, squash, blomkål | Samme som for 4–6 måneder, men tilpass konsistensen. |
Frukt | Myk kokt eller most frukt, f.eks. eple, pære, banan, plomme, fersken, aprikos, avokado | Moste eller myke biter av frukt, som eple, pære, banan, plomme, fersken, aprikos, avokado. |
Karbohydrater | Myke gryn, f.eks. melkefri babygrøt, hjemmelaget grøt av havre, fullkornhvete eller hirse | Glutenholdig mat (hvete, bygg, rug) – brød og korn, havregryn, pasta, couscous, pita, lompe |
Protein | Finmoste linser/belgfrukter | Moste linser og belgfrukter, f.eks. snittebønner, kidneybønner, limabønner |
Hva slags melk skal
jeg gi barnet mitt?
Finnes det melkeerstatninger som jeg kan gi barnet i stedet for kumelk?
Den beste melken for barnet ditt er morsmelk, og du kan fortsette å amme selv om barnet har melkeallergi. Snakk med en klinisk enæringsfysiolog eller legen din om dette og spør hvilke ekstra næringsstoffer barnet kan trenge.
Hvis du har valgt ikke å amme, finnes det mange typer morsmelkerstatning å velge mellom. I tabellen nedenfor ser du en kort liste. Du kan også bruke plantebaserte drikker, som havre- eller soyamelk osv. (kjøpt i vanlig butikk). Disse kan brukes fra seks måneder, men bare til å blande med annen mat. De skal ikke brukes i stedet for morsmelk eller spesialnæringen som ernæringsrfysiolog eller lege har anbefalt.
4–6 md. | > 6 md. | |
Melkeerstatninger | Ekstensivthydrolysert spesialnæring | Ekstensivthydrolysert spesialnæring |
Aminosyrebasert spesialnæring | Aminosyrebasert spesialnæring | |
Ikke egnet |
|
|
Plantebaserte og
veganske alternativer
Hvorfor kan jeg ikke gi barnet mitt plantebaserte drikker (kjøpt i vanlig butikk) som hoveddrikke?
Plantebaserte drikker som du kjøper i butikken, kan inneholde for lite av viktige næringsstoffer, som protein, kalsium, essensielle fettsyrer og viktige vitaminer (B12, B2, D og E).
Barnet ditt trenger både proteiner, vitaminer og mineraler for å vokse og utvikle seg. Derfor er ikke slike drikker egnet som hoveddrikke for barnet og skal ikke brukes i stedet for morsmelk eller spesialnæringen legen har anbefalt. Du kan imidlertid bruke dem i stedet for kumelk når barnet skal begynne med fast føde og du vil blande væske med annen mat eller bruke det i matlaging. Bruk helst de usøtede variantene. Fra barnet er ett år, kan det få usøtet, plantebasert drikke tilsatt kalsium, som soyamelk, havremelk eller mandelmelk, som en del av et sunt og variert kosthold (kilde: Mattilsynet 2021).
Risdrikker kan inneholde arsenikk og skal derfor unngås frem til barnet er minst seks år (kilde: Mattilsynet 2021).
Vegetarisk og vegansk kosthold
Et vegetarisk eller vegansk kosthold er trygt for barnet så lenge det er grundig gjennomarbeidet, slik at det er variert og inneholder mye forskjellig mat og berikede matvarer. Likevel anbefaler vi på det sterkeste at du søker hjelp fra en ernæringsrådgiver hvis du vil at barnet skal spise vegansk. Det er nødvendig for å være sikker på at barnet får i seg alle næringsstoffene det trenger for å vokse og utvikle seg normalt. Et mangelfullt vegansk kosthold kan gi alvorlige mangeltilstander.
Hvis barnet ditt spiser vegansk og ikke får spesialnæring, kan det ha behov for tilskudd av vitaminer og mineraler. En klinsk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å velge tilskuddet som passer best. Proteiner er viktig for vekst, så pass på at barnet får i seg nok vegansk protein, f.eks. gjennom bønner, linser, tofu, nøtter og frø (med en konsistens som passer i barnets utviklingsstadium). Du bør også gi barnet plantebasert drikke eller yoghurt tilsatt kalsium. Jern er også viktig for at barnet ditt skal vokse og utvikle seg normalt. Gode veganske jernkilder er kornvarer som havre eller hirse, belgfrukter, enkelte nøtter, f.eks. kasjunøtter (malte eller smør) og frø, som malte chia-, lin-, hamp- eller gresskarfrø. Disse matvarene skal alltid ha en konsistens som passer i barnets utviklingsstadium.
